Snørr og tårer. Mest snørr.

Idag - eller igår, for å være helt nøyaktig, hadde jeg egentlig lovet å komme med noe mer om allværsjakker og andre grusomme ting. Men igår kom en kjip forkjølelse luskende og fylte hodet mitt med bomull og halsen min med tistler og gav meg en nese som renner konstant samtidig som den er tett. Det var ikke noe stort mysterium hvor den forkjølelsen kom fra, med en syk sønn som stikker våte siklefingre opp i mammas ansikt så ofte han kan. Nå har jeg derfor sånn fin rød ring under nesa som man får av å snyte seg altfor ofte med litt vondt raspete papir. Jeg har også på meg de eldste, mykeste joggebuksene mine, og en genser som har grøtrester fra kveldsmaten til Liam nedover skulderen. Jeg har gitt opp lommetørkler og kleenex, og lagt beslag på en stor gulpeklut i stedet. Jeg synes dermed ikke jeg har så godt grunnlag for å slenge med leppa om uheldige klesvalg à la allværsjakker akkurat i dag. (Men frykt ikke, jeg kommer sterkere tilbake)Jeg er med andre ord skikkelig sexy idag. Heia meg.

Lille frosken min har jo vært syk mesteparten av uka, men akkurat idag, når mamma'n hans våknet med følelsen av at hun var blitt overkjørt av en trailer - idag startet dagen hans klokka seks. Lys våken og i kjempehumør. Her var han klar for action, det fikk da bare mangle, nå hadde han tatt det rolig lenge nok! Og pappa skulle jobbe.... I slike øyeblikk er man veldig veldig glad for å bo ved siden av et par særdeles innsatsvillige besteforeldre, som også synes tilstrekkelig synd på datteren sin (i tillegg til å gripe med begge hender muligheten til å få gullungen litt for seg selv), til å hjelpe meg litt.

Litt syk var riktignok Putte enda. Han er dett i desa, og tar det personlig. Jeg suger ut snørr med en sånn liten ballongpipett (enda en ting jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle holde på med), og han blir rasende. Han griner, og det kommer mer snørr. Repeterer prosedyre. Han vil ha pupp, men er for tett i nesa til å klare å sutte ordentlig, han får ikke puste. Ville protesthyl. Men puppen er i gang, og spruter den hylende gullungen min full av melk i hele det sinte røde lille ansiktet- han blir ikke blidere av den grunn. Tid for å sove morgenlur (Yeeeeessssss tenker mamma'n). Men nei - han får ikke til å bruke smokken, nesa er fortsatt tett, og nå er han både sinna OG trøtt. Ny snørrprosedyre. Sint frosk plasseres noe kontant ned i vognen sin, smokk trykkes på plass, og jeg vugger frenetisk med en hånd mens jeg pusser nesa med den andre. Mor og sønn kollapser tilslutt på hver sin kant.

Det er kanskje unødvendig å si at jeg kasta inn håndkleet da.... Mormor og morfar tok rasende opplagt hoppetuss av et barnebarn, fyrte opp i ovnen min, trillet tur med han... i det hele tatt gjorde det mulig for sin datter å ta seg en dusj og sitte i sofaen med en tekopp og synes synd på seg selv og gi pupp når det var behov. Ungen var kjempefornøyd med å få ivrig oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden, mamma'n følte seg litt utilstrekkelig og en smule patetisk.

Så egentlig er dette en hyllest til besteforeldre som redder dagen. Og til en kjæreste som kommer hjem og har handlet og skal lage mat. Som ble møtt av verdens gladeste sønn som skrattlo over å se pappa'n sin, og som danser rare viftedanser rundt på gulvet for å få han til å le en gang til. Som stryker meg over kinnet når jeg ligger på sofaen og er syk og nestensover. Som imøtegår matlagingsprosessen med militær presisjon, og som står på kjøkkenet akkurat nå og fortviler over at sausen hans ikke ble helt perfekt, og derfor skal få litt hjelp av meg.