Putt på bytur

Idag var en fin solskinnsdag, og siden kjærestepappaen bare hadde ett møte å gjøre unna inne i Oslo idag, hang mor og lille frosk seg på. Putt skal nemlig eksponeres for så mye som mulig, da vi har den teorien at dette vil gjøre ham mindre panisk og vanskelig i sommer når vi skal på laaang flytur. Hvis han blir vant til at nye ting er spennende, og ikke skummelt og kjipt, vil det kanskje gå lettere for alle parter? Så hele familien lastet seg inn i bilen, med alt det medfører når man har baby på slep, for å gjennomføre forsøksprosjekt "Putt på Oslobytur". Det ble timet omhyggelig, slik at dagens andre lur kunne inntas i bilen på vei inn.

Biltur forløp uten store begivenheter, det ble ytret de sedvanlige mishagsutbrudd fra baksetet før søvnen vant, og ble det sovet frem til vi parkerte på Løkka (i seg selv intet lite prosjekt, når man kan drite i å lukeparkere fordi vognmonsteret skal ut av bagasjerommet). Så der tuslet vi rundt på Løkka sammen med omtrent 500 andre barnevogner og en og annen irritert hipster som vandret slalåm mellom oss. Funka fint! Liam hadde fått seg solbriller, behørig satt på av far, og så temmelig barsk ut om jeg må si det selv, med lue med pingviner på og blå solbriller tror jeg nesten at han satt og tøffet seg litt. Han dro en Elvisleppe ved et par anledninger, så jeg er nesten sikker.

Målet var Nationaltheateret, hvor paps skulle ha produksjonsmøte siden Harrys Gym skal spille der (veldig kult) og i den sammenheng må ting planlegges, må vite. Etter diverse runder og omturer innom de fleste av Markveien og omegns vintagekjolestativer og bruktbutikker, hvor mams fant seg noen skatter, siktet vi oss mot sentrum. Det var omtrent som å kjøre tanks. Oslo er ingen by for barnevogner. Men kjærestepappa ordnet opp - sjelden har vel en stoltere hanefar trillet en vogn gjennom tigerstadens gater. Mens han laget prompelyder for å få Liam til å le (jepp, mor var litt flau). Liam studerte ivrig alle menneskene. Jeg var veldig stolt av guttene mine!


Møtte de vi skulle møte, inn på Nationaltheateret med oss! Baby på slep. Vogn ble båret opp trappene og inn i salen. Der slo jeg og Putte oss ned bak rad 20 og spiste lunsjglass på gulvet, og fikk gjort unna litt kravlegymnastikk (hmmm...ikke jeg da. Jeg prøver generelt å la være å krype rundt på gulvet på offentlige steder.). Liam prøvde ut akkustikken - veldig godkjent, beundret de fine lysene, og fylte bleia si. Hvor mange babyer kan si at de har fått skifta bæsjebleie inne i hovedsalen på Nationaltheateret?

Så kom prosjekt "mamma og pappa trenger mat" - igjen ble kursen satt mot Løkka. Liam var kjempetrøtt, men det var ikke han enig i, og han hylte rasende hele veien opp Markveien. Etter noen ekstra runder rundt kvartalet med hylskrikende unge i vogna (ingenting er som å bli uglesett av nihippe Løkkabeboere fordi vi har en bråkete unge som forstyrrer utepilsen deres), ga han opp og sovnet, og vi fikk faktisk spist hele middagen mens han sov. Så lastet alle seg inn i bilen igjen og kjørte hjem. Guttungen var så gira da vi kom hjem at det var ikke sjans til å overholde leggetid, han måtte først fortelle alle lekene sine hva han hadde gjort i dag.

Nå er mams og kjærestepappaen ganske slitne, og planlegger at kvelden skal inneholde en hjemmelagd pizza og en god slump rødvin.... Prosjekt "Putt på bytur" regnes som en suksess. Det var litt rart å reise fra alle menneskene som tok seg utepils på Olaf Ryes plass på en fin vårkveld. Litt rart at det var oss som dro hjem med baby når andre var på vei ut. Dette er litt nytt for oss enda. Vi er litt redde for å være kjedelige. Men har kommet frem til at vi har det veldig bra. Og vi ville aldri byttet Putt og huset vårt på landet hvor det er stille om morgenen med noen ting. Kanskje vi ikke er så hippe lengre? Hmm. Joda. Litt så. Men vi klarer oss utmerket med kun hverandre i kveld. :)