Fjolls til fjells. Over bekken etter.....snø?

Glem påskekrimmen - det er et annet stadig tilbakevendende mysterium jeg konfronteres med hver påske. Påskefjellet. Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor man skal opp dit. Her har vi hatt en lang vinter med masse snø - snø, som når den kom i november/desember var nesten magisk, men som vi ønsket dit pepper'n gror sånn omtrent rundt 1.nyttårsdag. Vi har klaget hele vinteren over denne snøen. Nå begynner den å smelte, og sola varmer til og med littegranne til tider. Og vi har fridager! Mange i strekk! Og hva velger folk å gjøre? De drar avgårde på leting etter mer snø. Opp på fjellet. Igjen med dette "Det er jo så koselig" argumentet. Hva er koselig? Kvikklunsj kan jeg spise hjemme. Appelsin også. Jeg liker fjellet bedre på sensommeren, da er det flotte farger og bær man kan plukke (og spise - veldig viktig detalj). Hva er det der nå? Bare mer snø. Jeg hadde snøfonner i gården som var over tre meter høye - jeg føler ikke noe sterkt behov for mere kaldt og hvitt nå som vi har kommet til april.

Jeg er ikke direkte fiendtlig innstilt til konseptet - jeg bare forstår det ikke. Jeg må mangle noen norskhetsgener. Jeg spurte min kjære om han kunne forklare (mamma'n min hadde nemlig bare "Det er så koselig"- argumentet å komme medd, før de lasta seg inn i bilen og dro på hytta i Uvdal). Han var ikke så mye bedre enn meg. Han hadde en teori som ihvertfall gjaldt gutta, mente han: Øl. Det ble deretter fortalt om en tur på påskefjellet han hadde vært på uten hverken ski eller brett (Og vi kjører brett begge to, ikke misforstå - vi er bare lei av snø i april). På hytta i påsken dro han like fullt. Det som imponerte meg mest var at han hadde med seg skibukse og hettegenser sånn i tilfelle de skulle på afterski. En slags forkledning. Jepp, jeg elsker denne mannen. Han fyrer opp med sportssidene uten å lese dem, det er en mann etter mitt hjerte.

Vår utflukt denne påsken var relativt beskjeden - vi dro til sommerhuset ved sjøen. Der drakk vi rødvin og spilte Geni med mamma og pappa og så dro vi hjem igjen dagen etter. Da hadde vi kost oss masse, og lille frosken hadde fått sove borte for aller første gang. Vi øver oss nemlig til den store sommerferieturen til USA. Det gikk stort sett bra - vi var flinke og fulgte alle rutiner (se bilde - utslagsvask på badet fungerte utmerket til kveldsbadet). Vi overlevde natten, riktignok med en noe høyere smokkføring enn vanlig, og halve natta i vår seng, men hovedgrunnen til at de voksne var trøtte var nok de før nevne rødvin og brettspilleskapadene, ikke lille Putt. Best av alt - det var nesten ikke noe snø igjen. Og jeg fant snøklokker under vinduet.