Hverdagsbilde

Lang natt. Kan noen fortelle meg hvorfor Putt reiser seg i søvne i senga og hyler frusrert over at han står der og ikke sover, og hyler enda mer når han legges ned igjen? For så å sovne i tre minutter, og opp igjen? Og hvorfor det må pågå i timesvis? Kjærestepappaen har helvetesuke på jobben, så natta er min. Ikke for at dagene min ikke er tette, men sånn er det nå engang.

Halv seks. "da da da daaa? Mamma?" Oh crap. Kose litt før han finner ut at mamma er verdens morsomste klatrestativ. Opp med oss. La meg med vått hår igår kveld fordi jeg visste jeg ikke hadde sjans til å dusje på morgenen - resultatet ser jeg i speilet nå. Oi. Prøve å stelle meg mens jeg bedriver damage control i forhold til hva ungen kan og ikke kan riste på, tygge på, sikle på og kaste. "Nei, ikke mammas øyenskygge, vær så snill, mamma har ikke råd til å kjøpe nytt stæsj fordi det er sikkel i pudderet. Ikke spis på kosten, æsj, æsj." Stelle Putt akkompagnert av fornærmet hyling, jeg avbrøt visst noe viktig.

Spise frokost. Hvor mange ganger kan en vannkopp egentlig kastes på gulvet?
I bilen. Snakke entusiastisk om hvor moro det blir i barnehagen hele veien dit. Skeptisk blikk fra barnesetet. Levere Putt, kose, si ha det, sette igjen barnesetet; "mormor henter", hylet følger meg ut døra. Ser han vinker i vinduet, gråter ikke lenger, men det stikker litt likevel. Forbanna egoistiske mamma liksom.

På buss til Oslo. Jeg bor langt nok unna til at det eneste konsertstedet i umiddelbar nærhet reklamerer med at Rune Rudberg kommer og skal spille der. Grøss. How's that for perspective? Lese fag på bussen. Drøyt halvannen time, en busstur og en bane senere er jeg på Blindern, en annen planet. Det regna ikke når jeg dro hjemmefra, det gjør det nå. Har ikke paraply, har glemt å impregnere støvlettene. Prøve å finne ut hvor jeg skal. Ser en mamma med vogn, tenker på lille frosken min. Savner han mamma? Hente kaffe. Mye kaffe.

Forelesning/seminargruppe. Jada, det er annerledes på Masternivå. Lurer litt i det stille på om de fleste egentlig er smartere enn meg, om de bare kan mer om akkurat dette, eller om det sitter flere her og tenker febrilsk på all støttelitteraturen de må lese for å få med seg det som skjer. Tror pensumet mitt økte med tre bøker på èn lingvistikkforelesning. Sukk. Men deilig å måtte virkelig tenke litt. Bruke altfor mye penger på bokhandelen. Traske gjennom regnet til banen, og tilslutt bussen. Lese pensum på bussen. Sovne. Lese igjen. Får melding fra mamma om at Putte er hentet. Halvannen time hjem igjen.

Glad lillemann koser mamma. Pupp og bok og barnetv og lek - dårlig samvittighet for at jeg akkurat har kommet hjem og han må legge seg snart. Grøt og pludring og bad og seng. Telefon fra kjærestepappaen om hvordan dagen hans har vært - han er borte på jobb i fire dager. Jeg skal jobbe i helga også. Takk og lov for bestemødre. Se på trash på Tv i en time. Lese igjen. Sovne igjen. Lese igjen. Løpe opp og ned trappa 27 (ja, jeg telte) ganger da Putt har begynt gymnastikkrutinen sin i senga tidlig ikveld. Vet akkurat hvordan natta kommer til å bli. Han er verdens fineste, men søvn er han ikke så god på. Smøre matpakker, pakke barnehagesekk, pakke veska mi. Se meg rundt på oppvasken og skittentøyet og de massakrerte restene på gulvet av lillefroskens brødmåltid tidligere på dagen. Imorgen. Tar det imorgen. Kravle meg på badet. Trøste Putt tre ganger, endelig sovner han. Slippe inn pus. Legge meg altfor sent. Tenke på alt det jeg må få gjort, burde få gjort. Er likevel ganske fornøyd med meg selv. Putt snorker. Kanskje jeg får et par-tre timer uten avbrudd hvis jeg er heldig. Sove nå....

And tomorrow we'll do it all over again - hell yeah!