Et lite sykefravær og selvgående Putt

Lurer på om disse siste ukene har vært en forsmak på barnehageforeldretilværelse - vi har hatt sykdomssirkel igjen - Putt med magesyke ble til mamma med magesyke og dermed redusert evne og vilje til å skrive blogg.... Men satser på å kommer sterkere tilbake nå som formen er på plass igjen.

Vl forøvrig nevne min sønns uslåelige timing: Den uken jeg lå med vondt i magen, kvalm på sofaen, var den uken han knakk koden og fikk skikkelig fart på krabbeåling bortover gulvet. Det var til tider interessant, spesielt de dagene pappakjæresten var på sen, lang jobbedag. Bassen min måtte evakueres til et annet rom, da svarte, blanke flater er ytterst interessante for en liten frosk på vift å speile seg i, og den fine remmen dinglet så innbydende. Pianoet er også svart og blankt, så nå får han klare seg med det - det kan han vel hvertfall ikke velte.

Det er ganske moro (nå som jeg er frisk igjen ihvertfall), å se lille rumpetrollraketten farte over stuegulvet for egen maskin. Utrolig hva som er interessant å utforske når man aldri har sett det før. For eksempel ledningen til mammas PC som sto på lading. Kjapt reddet av mors sklitakling. Stålampen er evakuert. Sjelden har jeg sett stoltere glis enn når det ble oppdaget at det var mulig å få en spisestuestol til å bevege seg når man drar i stolbeinet.
Eller mer forurettet rynk på øyebrynet (koblet med store uskyldige dådyrøyne - han lærer tidlig), når mamma bruker ordet "nei" idet han skal til å tafse og dra på enda en ledning, denne gangen i umiddelbar nærhet av en stikkontakt.

Så mens den lille lykkelig utforsker hvordan verden rundt ham kan manipuleres i henhold til egen vilje, løper de to store frenetisk rundt og innser gradvis akkurat hvor mye vi må flytte på dersom vi har lyst til å beholde det - og vår sønn - intakt. Jepp, vi har visst fått en sånn èn. Og vi kunne ikke vært stoltere!